Vektløs; fra mine år med anorexia

Det avmagrede speilbildet mitt hvisket meg i øret at rumpa var virkelig fleskete og lårene var kjempedigre. Faktisk tjukkere enn sist, selv om vekta hadde gått ned. Hvordan var det mulig at jeg bare så feitere ut for hver dag, når jeg visste at jeg veide omtrent det samme som en gjennomsnitts 1 [...]
Visa längre beskrivning

Det avmagrede speilbildet mitt hvisket meg i øret at rumpa var virkelig fleskete og lårene var kjempedigre. Faktisk tjukkere enn sist, selv om vekta hadde gått ned. Hvordan var det mulig at jeg bare så feitere ut for hver dag, når jeg visste at jeg veide omtrent det samme som en gjennomsnitts 11-åring? Jeg måtte bli tynnere! Jeg måtte ned ett kilo til, - MINST ett kilo til! Dagboka, kaloritabellen, turløypa og trimkassetten ble mine beste venner, jeg trengte ingen andre. Foreldre og venner skjønte jo uansett ingenting og ville bare gjøre meg tykk! Magni Iren Moan Grlj (f. 1966) er oppvokst i Bjugn i Sør-Trøndelag. Etter fem års kamp mot spiseforstyrrelsen anorexi, flyttet hun i 1988 til Slovenia, hvor hun etter planen skulle bo et år i Bjugns vennskapskommune, Piran. Etter en måned i det fremmede landet, fant hun imidlertid kjærligheten, og ble boende ved den slovenske kysten, med mann, tre barn, hund og katt.