Rettigheter og plikter etter ny helselovgivning

Fra 1. januar 2001 trådte det i kraft fire nye lover som innebærer omfattende endringer i helselovgivningen: Alle særlover som tidligere gjaldt for helsepersonell, er erstattet med en felles lov (helsepersonelloven). Det foreligger ny lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven), ny lov om [...]
Visa längre beskrivning

Fra 1. januar 2001 trådte det i kraft fire nye lover som innebærer omfattende endringer i helselovgivningen: Alle særlover som tidligere gjaldt for helsepersonell, er erstattet med en felles lov (helsepersonelloven). Det foreligger ny lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven), ny lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) og ny lov om spesialisthelsetjeneste (spesialisthelsetjenesteloven).27 helsepersonellgrupper kommer direkte inn under den nye helsepersonelloven. I tillegg omfatter loven annet personell som arbeider i helsetjenesten, og som yter helsehjelp. For eksempel vil sosionomer og barnevernspedagoger som er ansatt i helsetjenesten, komme inn under loven. Helsepersonelloven får dermed et langt videre nedslagsfelt enn de tidligere særlovene.Det stilles en rekke krav til personell som driver pasientrettet virksomhet, herunder krav om at helsepersonell skal være kjent med plikter knyttet til profesjonsutøvelsen. Pliktene for helsepersonell korresponderer i stor grad med pasienters rettigheter, som er regulert i pasientrettighetsloven.Det er stilt strengere krav til prosedyrer og vilkår for etablering av psykisk helsevern. Bestemmelser som regulerer tvangsbruk i psykiatrien, er grundig behandlet i boka.Boka gir for øvrig en innføring i ansvarsforhold, rettigheter og plikter i helsetjenesten med utgangspunkt i disse lovene, synliggjør sammenhengen i regelverket og belyser forholdet mellom helsepersonells plikter og pasienters rettigheter.Boka henvender seg først og fremst til studenter i helse- og sosialfag på høgskolenivå. Videre retter den seg til alle som i sitt faglige virke er berørt av helselovgivningen, og til dem som forvalter regelverket innenfor helsevesenets ulike organisatoriske nivåer.Bente Ohnstad er utdannet jurist og advokat. Hun har blant annet arbeidet i Sosial- og helsedepartementet og har skrevet NOU 1993:33 Om helsepersonells rettigheter og plikter og store deler av Ot. prp. nr. 13 (1998-99) Om lov om helsepersonell m.v. Hun arbeider som amanuensis på Høgskolen i Lillehammer. Bente Ohnstad har publisert flere bøker og artikler innenfor fagfeltet helse- og sosialrett.