Levende naturfag; et elevaktivt klasserom

Hvordan få en klasse til å oppleve naturfag som relevant og fengende? Svar: La dem utvikle sin kunnskap gjennom elevaktive arbeidsmåter, hvor de får ta i bruk flere av sine evner og egenskaper i arbeidet med naturfagenes teoretiske emner. Dette er boka som forfatterne selv lette etter - men ik [...]
Visa längre beskrivning

Hvordan få en klasse til å oppleve naturfag som relevant og fengende? Svar: La dem utvikle sin kunnskap gjennom elevaktive arbeidsmåter, hvor de får ta i bruk flere av sine evner og egenskaper i arbeidet med naturfagenes teoretiske emner. Dette er boka som forfatterne selv lette etter - men ikke fant - da de som ferske naturfaglærere i videregående skole skulle planlegge det faglige arbeidet i klasserommet. Boka er en ressursbok for naturfaglæreren. Den er full av alternative måter å organisere teoriundervisningen på, fra elevaktive lærerforedag og bruk av case til rollespill og gjetteleker. Den er delt inn etter måter å arbeide på, uavhengig av faglige tema - og kan derfor brukes innen både naturfag-, biologi-, kjemi- og fysikkurs. Imidlertid er det også gitt konkrete eksempler på bruk av alle arbeidsmåtene, og her er de fleste eksemplene hentet fra Kunnskapsløftets læreplan for naturfag for Vg1 og Ungdomstrinnet. Anders Isnes, leder for Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen ved UiO, har skrevet bokas forord. Noen få av bokas arbeidsmåte-kapitler er også publisert på senterets nettside www.naturfag.no. Kari Folkvord er opprinnelig utdannet sivilingeniør ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim, og har arbeidet innen bioteknologisk forskning i fem år. Senere tok hun PPU ved universitetet (NTNU og UiO), og underviser idag i naturfag ved Bamble videregående skole i Telemark. En av hennes faglige interesser innen naturfag har vært å se på hvordan ulike skolefag kan bidra til å styrke hverandre, for å kunne ta i bruk et større spekter av arbeidsmåter innenfor teoriundervisningen. Hun er opptatt av at realfaglæreres "verktøykasse" når det gjelder arbeidsmåter bør bli større - både for å vitalisere faget og for å møte flere elever på en bedre måte. Grethe Mahan er Bachelor of Science i biologi og kjemi, og har graden Master of Education fra University of Washington. Hun har arbeidet med kreftforskning ved Bristol-Myers Squibb Pharmaceutical Institute i Seattle, og har undervist i fagene biologi og bioteknologi ved en høyskole i USA. I dag er hun avdelingsleder for realfag ved St. Olav Videregående Skole i Stavanger. I tillegg underviser hun bl.a. i fagene kjemi, biologi og naturfag. Hun har også en mastergrad i offentlig ledelse ved BI. Gjennom sitt arbeid har hun vært opptatt av å fange elevers interesse for realfag. Hun har hatt seminarer om alternative undervisningsmetoder for lærere rundtomkring i landet, og har også bl.a. utviklet undervisningsopplegg for Norsk Oljemuseum. I 2003 holdt hun et innlegg ved den nasjonale realfagkonferansen i Tromsø, hvor temaet var Hvordan kan vi få opp interesse for realfagene? Fra høsten 2007 skal hun lede skoleprosjektet Forskere: De som endrer verden, finansiert av Statoil, som dreier seg om å gjøre realfagene levende for elever.