Trær som faller; en opphisselse

«... det hadde vært en graverende feil å si ja til fru Auersbergers invitasjon.» Med disse illevarslende ordene innledes det man må betegne som det mest minneverdige «kunstneriske aftensmåltid» i samtidslitteraturen. Thomas Bernhards stemme er umiskjennelig hans og bare hans, og i Trær som [...]
Visa längre beskrivning

«... det hadde vært en graverende feil å si ja til fru Auersbergers invitasjon.» Med disse illevarslende ordene innledes det man må betegne som det mest minneverdige «kunstneriske aftensmåltid» i samtidslitteraturen. Thomas Bernhards stemme er umiskjennelig hans og bare hans, og i Trær som faller lyder den heftigere enn i noe av hans verk.