I begynnelsen var runer; norske runer og runeinnskrifter

Runene var her i landet et funksjonelt skriftsystem fra ca 100 e.Kr. til slutten av 1300-tallet. Runetradisjonen ble eldre enn den tid vi til nå har skrevet med latinske bokstaver! Runeinnskriftene gir et direkte vitnesbyrd om hvordan de første nordmenn snakket. Fra den tid de gikk rundt og smykke [...]
Visa längre beskrivning

Runene var her i landet et funksjonelt skriftsystem fra ca 100 e.Kr. til slutten av 1300-tallet. Runetradisjonen ble eldre enn den tid vi til nå har skrevet med latinske bokstaver! Runeinnskriftene gir et direkte vitnesbyrd om hvordan de første nordmenn snakket. Fra den tid de gikk rundt og smykket seg med malmfulle navn som AnulaibaR og StainawarijaR og som innen vikingtiden ble redusert til det mer anemiske Olafr og Steinarr. Runene gir oss førstehånds kunnskap om hvordan forfedrene våre fra de eldste tider hadde det med sjela si, følelseslivet, kjærligheten og erotikken, handel og vandel og forholdet til høyere makter. Runene er en del av vår kulturhistorie som i alt for stor grad er blitt oversett. Denne boken er et forsøk på å bøte på dette.I BEGYNNELSEN VAR RUNENE er den første bok på norsk som gir en presentasjon av hele det norske runematerialet. Det dreier seg om runeinnskrifter som går helt tilbake til de første århundrer e.Kr. og fram til 1400-tallet. Runealfabetet blir kalt fu_ark, etter de seks første runene i dette alfabetet. Den rakk å bli over 1300 år før den endelig måtte gi tapt overfor vårt moderne skriftsystem, de latinske bokstavene. Runene representerer en skrift som er helt unik og fullstendig særegen for Nord-Europa, primært Skandinavia; men man ristet runer også i England og i Nord-Tyskland.I runeinnskriftene møter vi den første Kilroy, han som "var her". Vi møter også de som gravla sine kjære og sørget for gravøl, eller som reiste en stein til minne om han som falt i viking. Våre gule huskelapper, "post-it notes", har sine forløpere i middelalderens runeinnskrifter: "Kjøp salt, og glem ikke hansker til Sigrid…". Man skrev ikke runer, man ristet: i stein, våpen, redskaper, smykker, etter hvert også i tre. Mange lot seg også friste av kirkeveggene, og den typiske runeinnskrift fra middelalderen er ristet på en liten trepinne. Innholdet varierer fra det dypt religiøse til det mest trivielle. I BEGYNNELSEN VAR RUNER gir leseren godt innsyn i våre forfedres meddelelser til ettertiden.Terje Spurkland er dr.philos. på en avhandling om runematerialet fra Bryggen i Bergen. Han arbeider som førsteamanuensis på Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere skrevet en Innføring i norrønt språk, vært medforfatter i tre-bindsverket Vårt eget språk, samt skrevet artikler i vitenskapelige tidsskrifter om runer og eldre språkhistore.