Helene Alving will zehn Jahre nach dem Tod ihres Mannes ein Kinderheim eröffnen, das seinen Namen tragen soll. So ehrenhaft dieses Ansinnen ist, stellt sich doch heraus, dass ihr Mann so ehrenhaft nicht war. Er führte ein ausschweifendes Leben, was nicht ohne Folgen blieb. Helene selbst versagte s[...]

Zu Ibsens Zeit gingen starke künstlerische Impulse von Norwegen aus. Zahlreiche deutsche Künstler ließen sich inspirieren, bereisten den Norden und beherrschten deren Sprachen. Von bekannten Autoren und Literaten liegen Übersetzungen skandinavischer Werke vor. Eine sehr gelungene Übertragung vo[...]

Henrik Ibsen's classic play about the struggle between independence and security is one of the best-known, most frequently performed of modern plays. A classic expression of women's rights, often hailed as an early feminist work, the play builds to a climax in which the central character, Nora, reje[...]

Robert Fergusons biografi om Henrik Ibsen (1828-1906) skapte voldsom debatt da den utkom første gang i 1996. Ferguson bryter med det tradisjonelle bildet av den norske nasjonaldikteren som en kunstnerisk halvgud, og isteden blir vi introdusert for et menneske med alle sine brister og lyter. Ferguso[...]

Ivo de Figueiredos tobindsbiografi om Henrik Ibsen - "Mennesket" og "Masken" - ble en kritikersuksess av de sjeldne. I biografien forener han den gode fortellingen med akademikerens grundige blikk, både på Ibsens litterære verk og den sosiale, politiske og kulturelle konteksten han levde i - så [...]

Peer Gynt og hans mor Åse lever i fattigslige kår. Men Peer er stolt og fortaper seg i skryt og dagdrøm. Til slutt må han rømme bygda. Under flukten møter han en rekke skikkelser. ikke minst Den Grønnkledte, Dovregubbens datter og Solveig, som han er forelsket i. Skuespillet er et oppgjør me[...]

Stykket handler om den nygifte Hedda Tesman, datter av avdøde general Gabler. Hennes eiendommer er hennes to pistoler etter sin far, et piano og hennes lunefulle herskertrang. Iskald er hun, slu er hun og deilig er hun, Hedda Gabler. Men hun eier ikke evnen til å elske.[...]

Norges nasjonaldrama nr. 1. Peer Gynt kom ut i 1867 og regnes ofte som et av norsk litteraturs hovedverker, ja, nærmest som et nasjonalikon. Ikke desto mindre ble dette diktdramaet skrevet i en periode da Ibsen hadde emigrert til Italia. Undertittelen «et dramatisk dikt» speiler, foruten selve ve[...]

Et dukkehjem er skrevet i Roma og Amalfi og utkom desember 1879. Stykket ble Ibsens første virkelige internasjonale suksess, og er et av verdens mest kjente og spilte ekteskapsdramaer den dag i dag. I sentrum for begivenhetene står familien Helmer, spesielt Nora og hennes mann Torvald. Med etteror[...]

En folkefiende utkom senhøsten, 1882. Ibsen mente selv at stykket hadde «meget av lystspilets karakter ved sig, men også en alvorlig grunntanke». Med etterord av Nikolaj Frobenius. Tomas Stockmann er badelege og familiemann i en liten norsk by. Han oppdager at kurbadet i byen har forurenset van[...]

Hedda Gabler ble utgitt i desember 1890. Det var stor interesse for stykket, men norske anmeldere stod usikre og forvirrede overfor den gåtefulle Hedda-skikkelsen. Med etterord av Audun Engelstad. Hedda Tesman er datter av general Gabler, som nå er død og ikke har etterlatt henne noen formue. Hun[...]

Dramaet utspiller seg hos familien Ekdal, som tilsynelatende lever et lykkelig liv. Da farens ungdomsvenn Gregers Werle en dag dukker opp, begynner familiemedlemmenes livsløgner gradvis å bli avdekket. Dermed utvikles også tragedien som rammer barnet.[...]