Den matematiske krydderhylle

Visste du at bladenes plassering på stengelen hos mange planter følger strengt matematiske regler, eller at det er mulig å dele en likesidet trekant i fire deler slik at delene kan sette sammen til et perfekt kvadrat? Har du forresten tenkt på at fotballen er en matematisk form som har vært kje [...]
Visa längre beskrivning

Visste du at bladenes plassering på stengelen hos mange planter følger strengt matematiske regler, eller at det er mulig å dele en likesidet trekant i fire deler slik at delene kan sette sammen til et perfekt kvadrat? Har du forresten tenkt på at fotballen er en matematisk form som har vært kjent i et par tusen år og at den egentlig kalles et avkortet ikosaeder, eller at rektangulære kumlokk kan være livsfarlige? Er du klar over at bestemors strikke- og vevmønster ofte er strengt matematiske i formen, eller at dersom du går 30 generasjoner tilbake, har hver av oss en milliard forfedre? Dette er eksemplar på hvordan vi kan finne igjen matematiske prinsipper i naturen, i håndverkstradisjonen eller i hverdagsteknologien. Boka er en samling matematiske svisker hentet fra mange fagområder. Den vil være av interesse for alle som har lyst til å oppdage nye sider ved matematikken. Boka er også ment å være et bidrag til kreativ formidling av matematikk i grunnskole og videregående skole. Den er ikke en erstatning for eksisterende læreverk, men en kilde læreren kan øse av for å gjøre matematikkfaget mer spennende. Parcel Proust har sagt: "The real voyage of discovery consists not in seeking new landscapes, but having new eyes". Gode historier , lek og eksperimentering er viktige ingredienser for å oppdage det matematiske mangfoldet og vekke nysgjerrighet og undring. Problemstillinger på tvers av fag dekker overraskende sammenhenger som kan gi leseren "nye øyne" Nils Kr. Rossing Nils Kr. Rossing er født i Trondheim i 1952. Han er utdannet sivilingeniør fra NTH i 1977. Fra 1980 arbeidet han som forsker ved SINTEF innen satellitt- og kommunikasjonsteknologi. Fra slutten av 1990-årene har han vært ansatt i en delt stilling som prosjektleder ved Vitensenteret i Trondheim og som universitetslektor ved NTNU, skolelaboratoriet. Han har primært arbeidet med å utvikle lærerkurs og undervisningsopplegg. I de siste årene har han også publisert en rekke populærvitenskapelige bøker og hefter inne matematikk, fysikk, kjemi og teknologi.