De magiske tankers år; memoarer

En sjelden bok om kjærlighet, ekteskap, minner, og sorg. Og det tynne skallet mellom galskap og forstand, fra Amerikas førstedame i journalistikk. Dagen før nyttårsaften 2003 dør Joan Didions mann i førti år, forfatteren John Gregory Dunne, av et hjerteinfarkt. Han faller bare om på gulvet i [...]
Visa längre beskrivning

En sjelden bok om kjærlighet, ekteskap, minner, og sorg. Og det tynne skallet mellom galskap og forstand, fra Amerikas førstedame i journalistikk. Dagen før nyttårsaften 2003 dør Joan Didions mann i førti år, forfatteren John Gregory Dunne, av et hjerteinfarkt. Han faller bare om på gulvet i stuen. Og så er han død. Etter førti år. En drøy uke tidligere har deres eneste datter, Quintana, blitt alvorlig syk med det som først så ut som en sterk influensa, men som raskt utviklet seg, og uten at legene kunne gi en forklaring, til slutt lå døden nær. De magiske tankers år er Joan Didions beretning om disse to begivenhetene. Om det å leve i kjølvannet av en stor sorg, mens man samtidig er nødt til å kjempe for sin datter. Det blir år for magisk tanker. Didion ser for eksempel at hun ikke klarer å kaste John sine sko. I tilfelle han skulle komme tilbake. Og ved sengen på sykehuset tar hun seg selv i å si til Quintana -; det kommer til å gå bra, jeg er her -; for hva annet har man i møte med katastrofen enn sine egne forsikringer.De magiske tankers år er en bok om sorg, kjærlighet, ekteskap, barn og minner. Og det tynne skallet mellom galskap og forstand.Joan Didion (f. 1934) er regnet som en av USAs største samtidsforfattere, og omtales gjerne som Amerikas førstedame i journalistikk. Hun har skrevet flere bøker som regnes som klassikere i den amerikanske dokumentarlitteraturen, som The White Album (1979) og Miami (1987). Men hun har også skrevet flere romaner, blant annet Play It As It Lays (1970) og The Last Thing He Wanted (1996).De magiske tankers år vant National Book Award i 2005. Og har høstet stor anerkjennelse både hos kritikerne og publikum. Eller som kritikeren i New York Review of books skrev: ”Jeg kan ikke forestille meg å dø uten den.”