Samfunnsutvikling og arverettslige utfordringer

Denne artikkelsamlingen er basert på innleggene på seminaret «Samfunnsutvikling og arverettslige utfordringer. Et nordisk arverettsforskningsseminar», som ble holdt i Bergen 6. og 7. desember 2012. Seminaret er en del av forskningsprosjektet «Arverettslige utfordringer i et samfunn i endring», [...]
Visa längre beskrivning

Denne artikkelsamlingen er basert på innleggene på seminaret «Samfunnsutvikling og arverettslige utfordringer. Et nordisk arverettsforskningsseminar», som ble holdt i Bergen 6. og 7. desember 2012. Seminaret er en del av forskningsprosjektet «Arverettslige utfordringer i et samfunn i endring», delfinansiert av Norges Forskningsråd. Et av seminarets overordnete tema var arverettslige utviklingslinjer i Norden de siste 50 år. Endringer har funnet sted i de nordiske samfunn i fra 50-og 60-tallet og frem til i dag, men ikke nødvendigvis i samme grad i alle land. Noen stikkord er: · videreutvikling av velferdsstater · individualisering· økt migrasjon og mobilitet · pluralistisk verdiorientering · økt samkvem over landegrenser · økt aksept for andre samlivs- og familiekonstellasjoner enn ekteskap og kjernefamilie · forvitring av slektskapsbånd Arveretten bygger blant annet på rettslige familiebånd, men flere utviklingstrekk påvirker over tid hva vi oppfatter som familie: Nye måter å stifte familie på (adopsjon, assistert befruktning, surrogati), aksept av ulike samlivsformer (ugift samliv, ekteskap mellom homofile) og at også ekteskap i økende grad er midlertidige, ikke livsvarige. Dermed påvirkes også familieretten og arveretten. Alle nordiske lands arverett er i hovedsak lovregulert, men bare Danmark har en forholdsvis ny arvelov, fra 2007. Gir den danske arveloven adekvate regler for å løse dagens utfordringer som følge av samfunnsutviklingen? I de andre landene er gjeldende arvelover fra 1958 til 1972, riktignok med senere reformer i noen av disse. I Norge arbeider et utvalg oppnevnt av regjeringen med en total revisjon av arveloven. Bør det foreslås vesentlige endringer, eller bør de grunnleggende strukturer i reglene beholdes? Og hvordan er situasjonen i de øvrige nordiske land? Har arveretten - ikke bare lovgivning, men også rettspraksis, forskning, forskningsmetodikk, debatt om arverettslige spørsmål med mer - blitt påvirket av slike utviklingstrekk? Er arveretten i stand til å håndtere utfordringene på adekvate måter? Slike spørsmål var også en innfallsvinkel til seminarets andre overordnete tema, som var ulike perspektiver og utfordringer for arverettsforskningen. Boken vil være av interesse for alle som arbeider med familie- og arverett.